A4 Rognebær
Loggfører | Tema Brev, Debatt, Kule folk |
Lurer på hva du tenker på dersom hun sier ROGN
—————————————->
Kjetil K…
Færskfesk..c”,)
—————————————->
Anders K…
2 fine ting; skreimølje og forplantning!
—————————————->
Egil ..
liv
—————————————->
Roy C.. M..
Torsk…
—————————————->
Kai-B.. K..
Sex
—————————————->
Svanhild B..
bær…
—————————————->
Ingrid S.. D..
mammas rognebærgele som jeg ikke kunne fordra:)
—————————————->
Norunn B..
Mye bær = mye snø, eller var det lite bær = mye snø.. eller kanskje lite bær = mye snø…eller nei, lite bær = lite snø. Pokker, det her huske æ aldri.. Jaja, vi får vel se ka vinteren bringe. E det forresten mye eller lite bær i år???
—————————————->
Tone A.. G..
Tenker på tidenes rap. Jeg var i Studalen på klassetur (i mine yngre dager selvsagt). Det ble bedrevet noe fiske og Eirik Møller var så heldig å få fisk med rogn. Et fjollete veddemål oppsto, noe som førte til at Eirik tok rå rogn i munnen og silte det gjennom tenna. Jeg ble vel mildt sagt uggen og ut kom en legendarisk rap som jeg tror ga ekko helt opp til munkebu.
—————————————->
Bernhard R..
- A4
- caviar
- blåserør … dog ikke av Selsnepe
—————————————->
Liss E.. W..
Bestemors vaffelkaker som var like gode varme som kalde, med kaviar. Mills, selvsagt, dengang Mills kaviar smakte “first price” kaviar. Lærte senere å skrape rognposene for å lage egen kaviar, som jo smaker mer som røkt laks enn som kaviar og som ikke egner seg på vafler i det hele tatt.
-Store taskekrabber som vi fikk servert en nyttårsaften i 1978. Skikkelig sjakktrekk å servere krabber til 8-11 åringer som kun har sett grønnkrabbe i fjærsteinene bak BP. Jeg åt kun rogna på krabben og dagen ble en milepæl i mitt liv.
-Ellers tenker jeg på avdøde Astrid Nøsteby, frøken Nøsteby, som hadde en settekasse med mange rare ting i. Hun hadde hele leiligheten full av minner etter et langt og rikt liv og fortalte mange historier som da var uforstålig for meg og der smakte jeg rognebærgele for første gang i mitt liv. Den lignet på næringsagar og man kunne helt sikkert ha dyrket fram bakteriekolonier i den, og jeg fant denne geleen utrolig fascinerende.
—————————————->
Inger J.. M..
skreimølja!!nam; )
—————————————->
Runhild O..
Hmm.. Nå fikk du @Liss-Eva meg til å tenke på kaviardyret (intern historie) og den ble plutselig logisk for meg.
—————————————->
Takk for svar godtfolk! Jeg assosierer fritt videre utover dagen. Den er et del av mitt A4 prisjekt/ Eller delt opp i mindre størrelse som postkortet; Muligens også en rap, eller en mørk melodi med lyse toner om livet.
—————————————->
Jeg skal ta en kikk på eggene utover dagen, håpet som ligger der inne i rognposen. Og perlene fra både tréet og posen: både de saftige og de uttørkede. Og at de kan bli harde som småstein. Og at vi kan pynte oss med dem, prosjektvis enten levende eller døde. Luxus og firstprice. Og all torsken.. Og oljen.. Og den norske skogen. Og magien. Og troen.
—————————————->
Klipp fra wikipedia: Historie Rogntréet:
I norrøn tid var treet viet til guden Tor. Rogn opptrer også i flere folkesagn. Dette gjorde at det var knyttet mye overtro til rogn og den skulle ha magiske egenskaper.
I Æsops fabler, som på 1700-tallet ble oversatt til engelsk av George Fyler Townsend, er det en historie om: The Fox and the Sour Grapes. Der heter det om druene at: «They´re probably sour anyway». I norden, der det ikke var vanlig å dyrke druer, er derfor historien blitt omsatt, slik at det i den danske oversettelsen (fabel 11) heter det: “De er sure”, sir ræven om rønnebær, for dem kan den ikke nå, så kalder den dem for grønne bær, som ikke er værd at få. - På norsk folkemunne: Høyt henger de - og sure er de, sa reven….
Flere steder som Skottland og Finland ble rogn anvendt som tuntre til vern mot ondskap.
Fram til 1800-tallet, da man begynte med skogplanting, var rogna det eneste treslaget på Jæren.
—————————————->
Forplantningen.. Livet som starter.. Omsorgen og kampen og overlevelsen..
Jeg har hørt at Den norske stat nå (info fra mitt lexikon Kai, fritt og enkelt gjenfortalt) har satt krav til Island at forutsetningen for at de skal få (låne) den sum penger de er lovt fra Norge/ Island trenger i den økonomiske konkurs-situasjon landet havnet i, må de skrive under et papir på at de ikke skal prøve sin sak for retten. Dvs at Island må love betale sin skyld til til de utenlandske fordringshaverne/rammede. Osv… Krav vi setter for vår nabohjelp.
Nabohjelp vi fikk:
Jeg får en litt kvalmende assosiasjonssmak i munnen´med tanke på at Den norske stat ikke vil betale de engelske nordsjødykkerne våre noen oppreisning, de som var med å legge grunnlaget for den norske rikdom. Osv.. Vår gunstige posisjon i verden (sbanken).
—————————————->
..Og ellers kuriositet “En søster i fjæra” intervju med Siv Jensens søster som holder på å rydde opp oljesøl etter skipsforlis på sørlandet. http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090807/OAKTUELT/283997451
—————————————->
..frie assosiasjoner ..mulig jeg er på bærtur.
—————————————->
Kristin B.. A..
mamma tvang meg en gang til å spise rognkake. jeg nektet fordi det var så ekkelt. men jeg ble sittende en time ved middagsbordet og fikk ikke gå fra bordet. så jeg smakte til slutt. og spyttet det opp i vannglasset igjen. Da fikk jeg gå fra bordet. (ellers har mamma vært veldig snill)
—————————————->
Elizabeth M..
rogn.. loddent,boblette,kjennes ut som å spise sand,smaker himmelsk.. en gang fikk jeg rogn i nesa,og begynte å blø neseblod..
—————————————->
Britt J.. E.
da tenker jeg på at rognetrærene er fullastet med rognebær, og disse kan brukes til å lage rognebærvin eller saft
—————————————->
Erna A.. D..
Det første jeg såg for mitt indre øye var et rognetre i svart/kvitt. Mange grå/svarte greiner mot kvit himmel. Enkelte klaser med Bær, gustne i fargen, svak.. på grunn av lyset som en regntung og tåkete dag. Følelsen jeg fikk var: Høst, savn, melankoli…
—————————————->
Spørsmålet kommer ut av en mail jeg mottok her tidligere.. Det stod å lese i bunnen av mailen: “Save a tree. Please do not print this e-mail unless it’s really necessary” ..Jeg hadde egentlig ikke tenkt å printe den. Men lurte samtidig et sekund på om jeg burde det.
—————————————->
Jeg tenker på naturressursene vi bruker.
Alt papiret jeg printer og deretter kaster.
Jeg tenker på noe en av fedrene i barnehagen sa: Da elektroniske dokumenter kom trodde vi det skulle føre til mindre papirer. Det er ingen sannhet i det.
Jeg tenker på at da jeg var liten fantes det få trær i Lofoten, først nå har det grodd opp, men kan selvfølgelig ikke på noen måte kalles noen skog. Og jeg tenker på at jeg er på mitt trettitredve år. Og redd for å bruke opp livet. Jeg har en sønn og en jordklode å ta meg av.
Jeg har hørt at dersom hele verden kastet like mye søppel som oss i Norge ville vi fylle hele jordkloden 2,5 ganger iløpet av et år. Jeg har ikke regnet på det. Vet ikke om det er sant. Men jeg kaster en hel sekk i uka. Vet ikke antall tonn søppel jeg er med på å produsere. Statistisk sentralbyrå sier vi pr april i år var 4.8 millioner pluss 2.200 i Norge. “I slutten av mars 2009 ble verdens befolkning beregnet til å være 6,77 milliarder .. Verdens befolkning er forventet å stige til 9 milliarder i år 2050″.
Og jeg tenker på det vi miljøvennlige sjømenn kaller “å sende postkort” og “lage olje” ..rive opp pappesker fra provinaten/ spøppel vi kan kvitte oss med og legge på “den blå posthylle” ..andre fiskebåter jeg har vært på igjen kaster hele søppelsekker overbord. Også spillolje kan “forsvinne” slik. Fiskerne i Lofoten og Troms. Større mengder enn hva oljeindustrien slipper ut hvert år i ulykker, men som ikke registreres på samme måte. Egentlig ikke i det hele tatt. Jeg vet ikke hvor mange år det tar for en postkort-størrelse pappbit å synke til buns for å bli olje. Her hjemme kaster jeg ikke papir. Jeg resirkulerer det. Jeg hadde dessuten ikke hatt plass til det i søppelsekken. Jeg har så mye av det.
Og jeg tenker på den evinnerlige familie-fest-historien jeg alltid får høre; Og så du Runhild som holdt på å drepe Oldemor/farmor/mormor/mamm
as rognebærtre! ..Jeg hadde forøvrig spurt om å få lov til å leke med det. Og jeg skulle bygge det om til et Indianertre.
Og jeg tenker på at Rogna er full av røde bær og det er på en måte også rognposene i Lofoten.
Vel.. Bare mange tanker.
…Jeg sender på impuls en mail til Tofte, Hurumlandet for å se om de kan hjelpe meg med svar. Og mottar dette meget godt gjennomarbeidede. Og til ettertanke Jeg har et rognebærtre i hagen som jeg tipper ville utgjøre ca 15 ark. Jeg beregner treet til å være ca åtte år gammelt.
—————————————->
Oppskrift på Rognebærgele:
FREMGANGSMÅTE:
Kok opp vannet i syltekjelen. Ha i bær og frukt.
Kok til bærene har saftet seg godt. Sil.
Mål hvor mye saft du har. Hell den tilbake i syltekjelen.
Kok saften med sukkeret ca 15 minutter.
Ta geléprøve, dvs ha noen dråper på en kald skål, sett den kaldt og se hvor stiv geléen blir.
Skum.
Hell geléen på tørre, varme, sterile glass. Bind over eller sett på lokk neste dag.
Dersom du ikke får geleen stiv - ikke fortvil; les her: http://www.matoppskrift.no/sider/artikkel938.asp
(ikke print denne teksten)
—————————————->
From:
To:
Cc:
Sent: Tue, 11 Aug 2009 09:15:07 +0200
Subject: SV: Lite spørsmål om tre og papir
Hei Runhild,
Jeg har fått din mail fra om hvor mange a4 ark man kan få ut av et tre, og slik jeg leser mailen din fra et rogn tre. Rogn brukes nesten ikke i masse og papirproduksjon, men det er teknisk muliig å bruke den sammen med andre treslag, feks bjørk og osp. Vanlige A4 ark produseres av papirmasse fra løvtrær, kanskje med en liten prosentandel bartrefiber. På Tofte lages ikke papirmasse av bjørk, osp eller rogn, her brukes gran, furu og eukalyptus. Ved Södras svenske fabrikker kan det forekomme bruk av rogn i form av enkelt trær, dvs i innblanding med bjørk. Mange andre treslag kan også brukes i papirproduksjon.
Hvor mye papir man kan lage av en rogn avhenger av en rekke forhold, dels av hvor stor rognetreet er og dels av hvilken tetthet veden har og kokeutbytte.
I følge Næss og Kucera (Tre, Naturens vakreste råstoff. Landbruksforlaget, 1999) kan Rogna bli opp mot 17 m høy og de sier at største målte diameter er 68 cm (Troms). Et mer normalt, voksent tre vil kanskje ha høyde 13-14 m og kanskje 40 cm i diameter (målt 1,3 m over bakken).
Vi i Södra har tidligere kokt rogn i ren form på lab, og fant da ut at det trengs 3,9 m3 = 3900 liter ved for å produsere ett tonn papirmasse. For andre treslag kan dette tallet være helt annerledes.
Ut fra dette vil et voksent rognetre inneholde ca 600 liter trevirke. Treet vil da kunne gi ca 155 kg papirmasse. Tenker vi oss A4 ark utelukkende produsert av dette og en flatevekt på 80 g/m2 vil dette gi noe over 31.000 papirark.
Størrelsen på treet betyr veldig mye. Tenker vi oss at rogna er 10 m og diameter er 30 cm vil kunne få ca 14.000 ark. En liten rogn på 2-3 m og 10 cm i diameter vil gi litt over 400 ark.
Håper dette var til hjelp
Mvh D.. M…
Spesialist vedråvare, Dr. …
________________________________
Fra: T…, Sentralbord
Sendt: fr 07.08.2009 07:47
Til: M…, D…; S…, Sverre
Emne: VS: Lite spørsmål om tre og papir
God morgen
Kan en av dere hjelpe med et svar ?
Mvh
K…
—–Opprinnelig melding—–
Fra: Runhild Olsen [mailto:r...@....com]
Sendt: 7. august 2009 01:35
Til: T…, Sentralbord
Emne: Lite spørsmål om tre og papir
Hei!
Jeg har et lite spørsmål jeg lurer på om dere kan hjelpe meg med; Hvor mange A¤-ark kan man få ut av ett tre?
..Jeg holder på å jobbe på en soloforestilling/teater og en liten monolog jeg ser på om rognebærtrærne i Lofoten og har ikke funnet svar på mitt spørsmål noen steder på internett.
Har forresten kjørt forbi frabrikken deres og det så veldig spennende ut. Og så var nettsiden morsom og orginal
Blir veldig glad hvis dere kan hjelpe meg med info.
Mvh
Runhild.
_________________________________________________
[1] Verdensbefolkning:http://www.census.gov/ipc/www/popclockworld.html
og ellers kuriositet “En søster i fjæra” intervju med Siv Jensens søster som holder på å rydde opp oljesøl etter skipsforlis på sørlandet. http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090807/OAKTUELT/283997451
Johannes Kleppervik, youtube, “Tar du med ei helsing” http://www.youtube.com/watch?v=Z0M_3jpCs9s
—————————————->
Erling W..
Utrolig bra. Til ettertanke: man regner visstnok at overføring av 1MB data på internett, i snitt forbruker 1 kullbit (en stor del av elektrisiteten i verden produseres med kull). Jeg har alltid vært klar over at et slikt regnstykke kan gjøres, og at det vil være urovekkende hva databruken vår medfører av kraftforbruk, men jeg har aldri sjekket tallet over. Men det skal jeg sannelig se om jeg kan gjøre til et lite prosjekt.
Tags: A4-ark, databruk, email, naturressurser, papir, Printing, ROGN, rognebærgele, rognebærtre, Trær