Jeg så en venninne på..
Runhild | Tema LOGGBOK |
Ting som gjør meg opprørt. (Som i helt omrørt)
Jeg har sett et TV-program nå og tenker på en venninne av meg som jeg alltid har syntes var fantastisk. Hun skriver de flotteste tekster, maler heftige malerier, er våkent kritisk og inspirerende. Hun har noen øyne som knallblått gnistrer og mørkt vakkert hår. Og jeg husker første gangen jeg møtte henne. Hun hadde en hvit linskjorte på seg, faktisk en slik som jeg alltid har ønsket meg. Og jeg husker hvor forundret jeg ble da hun ikke turte å sette seg ned i noen av mine møbler.
Kjære Venninne!
Du takket meg faktisk en gang fordi jeg hadde støttet deg, enda jeg tror jeg bare hadde sagt noe sånn ca ting´ om at det var ikke større forskjell på en mageoperasjon enn en hofteoperasjon .. eller noe sånt. For det er jo ikke det. Men det er jo det! Jeg ante virkelig ikke - på ordentlig - omfanget av at det var så farlig for deg - eller at du var så utrolig heldig som fikk lov. Jeg er utrolig glad for at du lever. Og jeg tenker selvsagt også på hun som ikke kom tilbake. Og at du er en av de modigste jeg kjenner. Ikke bare fordi du er tynn. Eller valgte kjærligheten.
Jeg er dødsimponert. Rasende forbannet. Og et stort spørsmålstegn.
Hvor ofte tar noen sjansen på å ofre livet for livet? På ordentlig? Å gå inn i den sjansen med øynene åpne?
Kjære Venninne og andre venner!
Hvorfor er det knyttet så mye skam og narr til dette å være overvektig? Er det fordi jeg kommer fra en familie som har “tjukk-genet” at jeg ikke klarer å forstå dette? Hvorfor får ikke flere operasjon når de er villige til å - til og med - ofre livet for dette - spare samfunnet - gi til samfunnet? Hvorfor må overvekt være slik en straff med ekstra straff?
Jeg vet faktisk alt om slanking. Jeg liker ikke smerte. Jeg har aldri slanket meg. Jeg har selv stått i skammekroken siden jeg var åtte år og oppdaget at celulitter ligner litt på vaffelkaker. Jeg har to ganger blitt kalt det. Var ikke det litt frekt? Jeg ble begge gangene helt superflau. Og rar. Vaffelkaker er jo dritgodt! Tenk hvis de ikke hadde funnet opp det elektriske vaffeljernet. Hva da i mitt ostehøvlende kjøtt-hjerte?!
Det er et faktum at dersom jeg taper 5 Kg - taper jeg nesten 10% av min kroppsvekt.
Det er et faktum at dersom jeg legger på meg 4 Kg kroppsvekt - blir trappetrinne så mye høyere.
“NRK Nett-TV: 100 kilo for mye Mange ekstremt overvektige lever eit liv med svært dårleg livskvalitet. Rundt 20 000 nordmenn er sjukleg overvektige i dag, og mange av dei kan døy av… overvekta. Einaste utvegen er operasjon, men kapasiteten er altfor liten. [Kilde: www1.nrk.no]”
Det er ikke morsomt i det hele tatt. Det er imponerende livskraft i gjerningsøyeblikket selv om tabuet synes så stort. Det er dødsrå realisme. Og - Norge i dag.
–
Jeg kjenner opptil flere helter.
Det er ikke alle det faller seg naturlig å hylle.
Er ikke det bemerkelsesverdig forunderlig?
–
Tags: dødsimponert, helter, venninne