Om rampungene - og andre
Loggfører | Tema Personlig |
Hva er virkeligheten? Og hva er opplevelsen?
Jeg tror mange i Lofoten har misforstått hva ekstrem opplevelse er. Jeg tror at i Lofoten finner vi folket som misforstod turisten. For ikke å snakke om sitt eget vakre speilbilde.
Jeg tror det er en opplevelse å se disse konene og deres butikker. Kjenne duften av tørrfisk spredt over hele stedet. Aktive måker istedet for dekadente og syke duer.
Tenk å kunne bo så og si hjemme hos folk, i rorbua rett ved siden av, eller i den´ fiskeren kanskje drifter ellers i året. Bli vekket om morgenen av duren fra fiskebåter. Høre lyden av stemmene som roper “Hiv laus” idet de hiver seg over rekka og tøffer seg ut i de “skremmende bølgene”. Kanskje er man som turist så heldig å få slått av en prat med en av mannskapet når de kommer inn for kvelden, kanskje går det an å snike seg forbi fiskebruket og titte inn på folk som står med arbeid langt oppetter armene. Opplevelsen som skiller Lofoten fra alle andre steder. Folket, det høyreiste som ikke ligner helt på folket andre steder. Lyden av stemmene deres. Det levende og ekte. Det værbitte som faktisk sprekker opp i et smil og ønsker deg velkommen. Langt ut i det kalde og vakre havgapet, hvor man måtte vente i flere timer på bussen. ..En opplevelse man kommer til å huske resten av livet. Fordi man fikk lov til å være en liten del av det. Man bidro faktisk til livet med sine reelle bussbiletter og overnattingsdøgn. Og man følte seg unik – som folket der ute er unike.
Folket i Lofoten har store baller – som de må hente ned fra lufta de svever i.
Jeg blir alltid så forundret når folk i Lofoten kaller dette nostalgi. Det er ikke nostalgi. Det er livet. Og jo lengere vi fjerner oss fra det ekte livet. Jo lengere fjerner vi oss fra turisten som gir sin personlige anbefalelse av stedet.
Våkn opp!
Still dere spørsmålet: Hvorfor er det bare “ramp´ungene” som i dag velger å bli fiskere?!
Fiskeprisene var på sitt historisk høyeste i 2008 ..før verdens finanskrise kom og fiskebrukene stengte dørene, om ikke for alle båter så for de minste fartøyene. Jeg håper selvsagt bedriften fiskebrukene får solgt og tømt sine tørrfisklagre. Slik svinger bransjen år etter år. Primærnæringen i fiskeværene.
Du er hvertfall garantert jobb dersom du som ungdom velger å bli fisker. Verden kommer ikke til å slutte å spise fisk. Norge trenger å få fornyet sine fartøyer med 100 mann pr år fremover. Vi snakker faktisk om intet mindre enn landet Norges nest største eksportartikkel. En av våre to varer. Og FISKEREN er i ferd med å dø ut. Hvordan får vi liv i ham igjen?
Fiskevær(e) eller ikke være – To be or not to be. Jeg regner med at dét er spørsmålet man skal svare på.
“Å være eller ikke være;
Det er spørsmålet. For hva er edel ferd?
Å tåle dette regn av sten og piler
en bitter skjebne sender mot oss?
Eller å trekke sverdet mot et hav av sorger
og gjøre slutt på dem? Å dø og sove …”
Osv, osv..
Sitat fra William Shakespeares skuespill Hamlet, tredje akt, første scene.
Gir vi dem´ ungdommene store nok muligheter til å oppleve hva det vil si å være en skårunge; Muligheten til å være..? Eller forteller vi dem at En skårunge er en Grønnskolling som er på vei til å lære seg et yrke ..Et yrke uten særskilt stor fremtid? Har vi komplekser når vi titter oss i speilet og ser en person som dufter litt av fersk fisk og livét det kunne innebære. Hva er virkeligheten? Og hva er den ekte opplevelsen? Kan det være fiskeren som gjør Lofoten så unikt?
Vi har muséer som viser tradisjonene fra både tørrfisk og fiskevær, til og med helt tilbake til Vikingetiden. Det er utrolig bra at vi tar vare på denne, vår historie og fortid. Men fremtiden forandrer seg raskt i hastighet. Og da er det viktig å være årvåken på de store spørsmålene.
JA - Jeg tror mange i Lofoten har misforstått hva ekstrem opplevelse er. Jeg tror at i Lofoten finner vi folket som misforstod turisten. For ikke å snakke om sitt eget vakre speilbilde.
At jeg har sitert Shakespears Hamlet i denne tekst - legger jeg kun til grunn for for tittelen “Fiskevær(e) eller ikke være”. Hamlet døde sammen med alle de andre til slutt .. En sjebne jeg ikke unner Fiskeværet 8390 Reine - det vakreste sted i Norge, Moskenes kommune i Lofoten.
Dersom det er slik at det bare er “ramp´ungene” som blir fiskere - Så omfavn dem!
De lager ikke spetakkel. De lager noe spektakulært. Og de tjener pinadø´penger samtidig!
Runhild Olsen.
Jeg legger ved et bilde av min far. Ikke fordi han er “dau”´ Men fordi han var så “steikanes flenk” til å ta méd seg ungdommen med ut på havet.
———-
Kommentar til: “Fiskevær(e) eller ikke være”, av Jan Eivind Fredly, redaktør/adm.direktør i Lofotposten. Du kan lese “Fiskevær(e) eller ikke være” i Lofotliv.no,
–> http://lofotliv.no/-/bulletin/show/470348_fiskevaer-e-eller-ikke-vaere#comment-1318571
Lenke til Ja til et ekte og levende fiskevær!
http://www.facebook.com/home.php#/pages/Moskenes-Norway/Ja-til-et-ekte-og-levende-fiskevaer/169034219533?ref=ts